Ordet kanel kommer fra canella som på italiensk betyr «lite rør», etter utformingen av barken som krydderet skrapes ut av.
Info er hentet bla fra wikipedia
Kanel er en art av kaneltreslekten og et krydder som skrapes av innsiden av barken på arten Ceylonkanel (Cinnamomum zeylanicum), og av den noe mer bittersmakende kassiakanel (Cinnamomum cassia).
Trærne av Ceylonkanel blir fra 10 til 15 meter høye, og som det latinske navnet røper, vokser Cinnamomum zeylanicum på Sri Lanka, som tidligere het Ceylon. Cinnamomum zeylanicum regnes som ekte kanel, og har finere og søtere aroma og kjennetegnes ved at farven er brungul og pulveret ligner konsistensen til melis. Kanelstengene har fine, tynne vegger.
Varianter
Det finnes en rekke arter av kaneltreet, men det er særlig de som nevnes her som forbindes med krydderet og handelsvaren kanel.
Den beste kanelen anses å være den som kommer fra Sri Lanka (ceylonkanel), men kaneltreet dyrkes også for eksempel rundt Tellicherry i Tamil Nadu i India, på Java, Sumatra og Borneo i Indonesia, på De vestindiske øyer, i Brasil og i Egypt. Ceylonkanel av utsøkt kvalitet har svært tynn og glatt bark, med en lett gulaktig brunfarge, sterkt utpreget lukt, og en særlig søt, varm og aromatisk smak. Den får et særpreg som skyldes en aromatisk olje som barken inneholder i en konsentrasjon på 0,5 til 1,0 prosent.
En noe skarpere kanel stammer fra Kina, og heter kassiakanel (Cinnamomum cassia). Frem til 1960-årene var Vietnam viktigste kilde for denne varianten, men under og etter Vietnamkrigen overtok høylandet på Sumatra meget av produksjonen av en variant av denne arten. Pulveret er grovere og stengene har kraftigere vegger. Det er som oftest kassiakanel som selges i Skandinavia.
Bruk
Kanel anvendes både i ren form og ofte i krydderblandinger som curry og garam masala. Det anvendes også ved produksjonen av visse typer sjokolade og noen likører. Parfymeindustrien benytter kanelolje i noen luktsammensetninger.
Den medisinske effekten av ekte kanel (Cinnamomum zeylanicum eller Cinnamomum verum) har vært kjent i flere tusen år. Kanel inneholder virus-, sopp- og bakteriehemmende stoffer, og har blant annet vært benyttet både som middel mot diaré og mot infeksjoner.
En nyere oppdagelse er at kanel kan forbedre glukose- og lipidmetabolisme hos personer med diabetes type 2 eller redusert glukosetoleranse. Effekten skyldes vannløselige polyfenolpolymerer, og ikke de dominerende forbindelsene i den essensielle oljen.
Forsøk kan tyde på at kassia er noe mer virkningsfull i denne sammenhengen enn ekte kanel.
Kanel kan være skadelig i doser over 3 gram. Se mattilsynet
Historisk bruk
Kanel har vært kjent fra antikken, og var den gang så høyt verdsatt at det ble regnet som en passende gave til monarker og andre makthavere. Kanelen ble fraktet fra Egypt til Kina 2000 år f.Kr. Kanel blir nevnt i Bibelen, i andre mosebok 30:23, hvor Moses blir kommandert å bruke både kanel og cassia i den hellige olje. Krydderet var i bruk blant grekerne 400 år f.Kr., og nevnes blant annet av Herodot.
2 Mos 30,23: «Ta krydder av beste slag: 500 sekel fin myrra, halvparten så mye eller 250 sekel velluktende kanel, 250 sekel kalmus»
Ordsp 7,16-17: «Jeg har lagt tepper på min seng, fargerikt lin fra Egypt, og over mitt leie har jeg strødd myrra, aloë og kanel.»
Forbruk i Norge
Importen av kanel til Norge har på 2000-tallet ligget på om lag 150 tonn per år (1999–2009), av dette en økende andel knust eller malt (to tredeler de siste årene). Mer enn halvparten av importen kommer fra Indonesia, en betydelig andel fra India, mens Sri Lanka, Tyrkia, Vietnam og noen andre land står for mindre andel av importen.[2] Importen utgjør et årlig forbruk per innbygger på 30-40 gram.
Kanelolje
Kaneloljen er en selvstendig handelsvare for seg, og utvinnes ved at man slår lett på barken og lar den gjennomtrekkes av saltvann, og så destillerer det hele. Den er gyllengul av farge.